sarpestaff.com

sarpestaff.com

Inför provtagning vid misstanke på någon av dessa sjukdomar skall i varje enskilt fall kontakt tas med SVA, sektionen för fisk,  för information. Basisvaccinationen skal gentages allerede tre til fem uger senere, hvis hvalpen bliver vaccineret inden den 12. Der kan forekomme mindre variationer i prisen som følge af vægtforskelle på dyrene. Für den Menschen ungefährlich, verläuft eine Infektion bei fast allen Säugetieren tödlich. In der Folge kann es zu Früh- oder Totgeburten und zu anschließenden Fruchtbarkeitsstörungen der Hündin kommen. Det er utviklet en DNA-analyse som kan fastsl� enkeltindividers L2-status. Borrelios orsakas av spiroket-bakterien Borrelia burgdorferi som finns i flera varianter.

Non-core components are of importance for some – but not all – dogs: for those who are not exposed to the respective agent, they are irrelevant. All informasjon om forsendelse og betaling st�r p� skjemaet. Klinisk ses alt fra ingen påvirkning til hurtig død. Det må i hvert enkelt tilfelle avgjøres om vaksinen skal brukes før eller etter andre veterinærpreparater. Har en normal kopi av genet og en mutert kopi, og vil ikke utvikle sykdommen, men vil teoretisk gi genet videre til 50% av avkommet. B�rere kan m.a.o parres med frie hunder uten at avkommet vil utvikle sykdommen. Ätiologisch können verschiedene Erreger oder Erregerkombinationen beteiligt sein.

To b�rere som parres kan gi valp med sykdommen. HC er en progressiv sykdom, s� selv om valpen ikke blir f�dt med katarakt, vil den utvikle seg over tid. Til slutt vil hunden bli helt blind. Begge �ynene blir alltid rammet. Spørg dyrlægen, om det er aktuelt for din kat. Frem til n� (1/1-06) har avls anbefalingene v�rt at b�de mor og far skal v�re �yenlyst ved 12-18 m�neders alder (erfaringsmessig hvis hunden ikke har HC ved 18 m�neders alder s� vil den heller ikke utvikle det). Dette har kun sikret at rammede hunder ikke har blitt benyttet, man har ikke kunnet si noe om de har v�rt b�rere eller ikke.

Fom 1/1-06 har det n� blitt tilgjengelig en DNA test som stadfester tilstanden p� hunden. Dette gj�r det n� mulig � sikre at man ikke parer b�rer med b�rer og dermed avler rammede hunder som blir blinde. Rabies är en av världens mest fruktade virussjukdomar och kan smitta alla varmblodiga djur. Blodpr�ven tas hos dyrlegen, som s� sender den til Animal Health Trust i England for testing. Blodpr�ven kan tas allerede n�r hunden er valp, og resultatet vil du f� innen ca. 6 uker. For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Hvis man sender inn p� HC og L2-Hga samtidig vil prisen bli 100 � per hund + veterin�r i Norge. B�rer: Har en normal kopi av genet og en mutert kopi, og vil ikke utvikle sykdommen, men gi videre genet til 50% av avkommet sitt (i snitt). B�rere kan alts� parres med frie hunder uten at avkommet vil utvikle sykdommen. Hva skjer hvis man parrer de forskjellige? Fri x fri: alle valpene blir fri Fri x b�rer: 50% av valpene blir fri, 50% blir b�rere Fri x rammet: Alle valpene blir b�rere, men ingen blir rammet B�rer x b�rer: 25% blir fri, 50% blir b�rere, 25% blir rammet B�rer x rammet: 50% blir b�rere, 50% blir rammet Rammet x rammet: Alle valpene blir rammet av sykdommen. Det er viktig at ALLE AVLSDYR blir testet for dette slik at man kan utrydde sykdommen. Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og milj�.

Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske unders�kelser viser en arvbarhet for HD p� noe over 20%. Dette inneb�rer at ogs� andre faktorer har en stor betydning for utviklingen av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan v�re arvelig disponert. HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan f� problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil f� kliniske symptomer, er i f�rste rekke avhengig av graden av HD, men ogs� i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs.

sarpestaff.com
hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en d�rlig og usunn konstruksjon, vil ofte f� st�rre problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Riktig mosjon er viktig! En hund med svak grad av HD (C) vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD (D), er det st�rre risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for n�r disse symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne � vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 �rs alderen uten at det ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden.

Andre kan vise symptomer tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele tatt. Dersom hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens preastasjoner til det den selv �nsker � prestere, vil en hund med middels grad HD i de fleste tilfeller oppn� like h�y levealder som en HD-fri hund, og tilv�relsen vil ikke v�re smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp sn�, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke � anbefale. Jevn mosjon er viktig. Man m� imidlertid v�re klar over at det finnes hunder med middels grad HD som har tydelige kliniske symptomer p� defekten. Dersom hunden har sterk grad av HD (E), er risikoen st�rre for at den f�r problemer med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte tilfeller kan avliving v�re beste utvei.

Men man skal v�re klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt og v�re sv�rt aktive langt opp i h�y alder uten � vise tegn til smerte. Det er alts� ikke n�dvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et r�ntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig at man ikke begynner � behandle hunden sin som om den skulle v�re invalid kun p� grunnlag av r�ntgenbildene. En hund med HD m� trenes fornuftig. Det er viktig at den f�r bygget opp musklatur, og at sener, ledd og leddb�nd ikke overbelastes. Jevn mosjon er viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden �kes gradvis ettersom hunden vokser og kondisjonen bedres.

Er det f�rst konstatert HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro. Den m� trenes opp gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foreg� p� et relativt mykt underlag som f.eks. i skogen – IKKE p� asfalt. Lengden p� turene �kes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre stille hele uken- for s� � f� en lang og anstrengende tur hver s�ndag. Jevn mosjon – gjerne i noe ulendt terreng – er det beste.

Og hunden m� v�re i normalt hold – aldri tung og feit da dette vil �ke belastningen p� skjelettet betraktelig. SMERTETERAPI Gjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer p� HD f� et bedre liv. N�r smertene er borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan f� bygget opp musklatur og fungere langt bedre. Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Diskuter dette med din dyrlege. KIRURGISKE OPERASJONER Det er pr�vd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske g�r ut p� � skifte ut hofteleddet og sette inn et kunstig hofteledd.

Dette er en komplisert og kostbar operasjon som utf�res p� enkelte st�rre dyreklinikker. Resultatene ser for�vrig ut til � v�re gode. Diskuter det gjerne med dyrlegen din som eventuelt vil henvise deg til en dyreklinikk som utf�rer slike operasjoner. En mindre drastisk operasjon g�r ut p� � foreta en muskeloperasjon som gj�r at l�rhodet blir riktigere plassert i hoftesk�la. Dette vil kunne redusere smertene i leddet s� mye at hunden blir haltfri, ogs� p� lang sikt. Forutsetningen er imidlertid at hoftesk�l og l�rhode er n�rmest normale mht. dybde og fasong og at det er ingen eller lite forkalkninger, men l�rhodet ligger langt ut i hoftesk�len.

Ved store forandringer i hofteleddet er det lite snnsynlig at man vil ha nytte av en slik operasjon. Avlesingen skjer p� grunnlag r�ntgenbilder. R�ntgenbilder, registreringsbevis samt. et skjema underskrevet av eier og veterin�r sendes til NKK for avlesing, og resultatet for hver enkelt hund blir registrert i NKK’s database (dogweb). Hunden m� v�re ID-merket og bildene m� v�re tatt p� foreskreven m�te. Hundens identitet, inkludert ID-nummer skal fremg� av r�ntgenbildene og v�re p�f�rt f�r bildene fremkalles. Hunden skal v�re sedert (beroligende spr�yte) f�r bildene tas.

PHPV er en �yesykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan �yelyse valper p� 6 uker for � f� diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, s� har ikke valpen sykdommen, s� vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derimot vil den holde seg p� det stadiet den er, resten av hundens liv.

You may also like